Serielån vs annuitetslån

Det er ikke alltid lett å vite hvilke økonomiske beslutninger man skal ta.

Det er lett å tape penger på lån, pensjonssparing eller BSU-kontoen hvis du ikke er oppmerksom.

Desværre lærer man ikke om disse temaene på skolen, og du kan være sikker på å få 10 forskjellige råd hvis du spør 10 forskjellige mennesker.

En bankrådgiver har til oppgave å øke omsetninger for banken, og derfor er det mange eksempler på personer som blir veiledet til å kjøpe dyre spareprodukter, eller ta feil beslutning på lån, om man f.eks skal velge serielån eller annuitetslån.

I denne artikkelen skal vi se på 5 tankevekkende råd banken ikke gir deg.

1. Annuitetslån vs serielån

De aller fleste i Norge velger annuitetslån. Det betyr vel at det er den beste løsningen for de fleste?

Ikke nødvendigvis.

Det er mange ting vi skal tenke på når vi velger bolig. Vi skal flytte, selge den gamle boligen og kanskje pusse opp.

Hvilket lån man velger kan derfor fort bli lagt over på banken. Vi regner med at banken tar det valget som er best for oss, så vi velger å stole på dem.

Annuitetslån

Fordelen med et annuitetslån er at det har en veldig forutsigbar nedbetalingsplan.

Du vet nøyaktig hvor mange år du skal nedbetale lånet, og du har samme terminbeløp, hvis renten holder seg på samme nivå.

Terminbeløpet består av renter og avdrag.

Man betaler mest renter i starten, og jo lenger du kommer i nedbetalingsplanen, jo mer går det over til å bli mer avdrag og mindre renter.

Serielån

Med et serielån vil terminbeløpene variere.

Avdragene vil være det samme hele perioden, men renten vil variere. Du betaler mest i starten, så blir terminbeløpet gradvis lavere.

Skal jeg velge serielån eller annuitetslån?

Det kommer an på din betalingsevne. Hvis nedbetalingsperioden er den samme i begge situasjoner vil banken tjene mest på annuitetslån.

Ut fra dette eksemplet betaler du 189 000 kr mindre med et serielån, som vil si at du kommer bedre ut av det med et serielån på denne måten.

Allikevel kan det for noen være bedre med et annuitetslån.

Hvis du har god nok økonomi til å kunne nedbetale 18 600 kr per måned, kan annuitetslån være løsningen.

Det beste man kan gjøre er å betale ned lånet over så kort periode man kan.

Det vil si at hvis du velger annuitetslån og nedbetaler 18 600 kr per måned, vil du ha betalt ned lånet over 18 år, og ikke 25 år.

Hvis det er en mulighet for deg, vil det faktisk spare deg for 269 000 kr i renter, på å betale ned lånet 7 år før.

Derfor er det viktig å se på hvilken økonomisk situasjon du står i og hva som vil være den beste løsningen for deg.

2. Renteendring og annuitetslån

Hvis man har et annuitetslån og renten øker, skulle man tro at terminbeløpet økte like mye som renteøkningen tilsier.

Det skjer imidlertid ikke.

Bankene justerer nemlig lånet ditt så du ikke skal betale hele økningen med en gang.

Justeringen gjør at du kun betaler litt mer enn du gjorde før. Det gjøres på den måten at terminbeløpet vil bestå av høyere rente og mindre avdrag.

Hvis du har mulighet for det kan det vær en god ide å be banken om å endre lånet så du betaler hele renteøkningen med det samme, så du fortsetter å betale like mye avdrag hver måned.

3. Burde du binde renten?

Det er fler og fler som vil binde renten.

Hvis du snakker med bankrådgiveren din kan det være vanskelig å få et klart svar. For banken er det ikke så viktig om renten bindes eller ikke.

Banken vil alltid ha fornøyde kunder og derfor kan det være vanskelig å få et klart svar. Hvis du binder renten og taper penger på det, er det fort å rette fingeren mot rådgiveren.

Du skal huske på at det er markedet du vedder imot når du binder renten og ikke banken. Følg derfor med på markedet og se om det kan lønne seg for deg å binde renten.

4. Prioriter nedbetaling av lån, fremfor pensjonssparing

Bankene legger veldig mye fokus på pensjonssparing, gjerne i IPS, fond eller Børsnoterte fond (ETF).

Hvis du som forbruker velger en lenger nedbetalingsplan på lånet for å spare mer gjennom et fond vil banken tjene flere penger på deg.

De vil nemlig få lånerenter fra deg over en lengre periode, men de får også provisjonsinntekt fra fondene.

Det er også en av grunnene til at banken vil at du skal spare mer i pensjon og nedbetale lånet over en lenger periode.

Dette skal ikke forstås som at sparing i fond er en dårlig ide. For mange er det en veldig god måte å investere pengene sine med gode langtidsutsikter.

Hvis man har god inntekt og høy sikkerhet i egen bolig, kan det være et alternativ å droppe avdrag og heller spare overskuddet i fond eller IPS.

Det er et godt råd å ha nedbetalt lånet før man blir pensjonist.

Selv om du kanskje bare vil ha 60-70% av din tidligere arbeidsinntekt som pensjonist, vil du trolig ha en høyere disponibel inntekt etter skatt enn da du var lønnsmottaker.

Noe man også kan tenke over som kan komme deg til gode som pensjonist er din sikkerhet i boligen, reallønnsvekst og arv.

Dette er faktorer som kan gjøre at du ikke trenger like mye i pensjon som hvis du fortsatt har gjeld.

5. Sparing i BSU eller ikke?

Bolig sparing for unge har de siste årene fått økt oppmerksomhet. Det regnes for å være en av de beste spareordningene i Norge.

BSU-kontoen har en kvote på 300 000 kr.

Det vil si at hvis du først begynner å bruke spareordningen etter du har fylt 22 år, kan du ikke fylle opp hele kvoten.

Grunnen til at BSU er en så god spareordning er ganske enkelt at du får 20% skattefradrag.

Det man skal tenke over er at hvis du er ung og har en inntekt under 55 000 kr, skal du allikevel ikke betale skatt av beløpet.

Derfor får du heller ikke brukt skattefradraget. Hvis du tjener under frikortgrensen kan du like gjerne spare i en annen boligsparekonti.