Økonomiske myter du må kjenne til

Det finnes mange myter om privatøkonomi. Derfor er det viktig at du har grunnkunnskapene i orden, så du vet hva som faktisk er sant og ikke. Det er fort gjort å gå i luksusfellen.

Derfor vil Financer.com vise deg noen økonomiske myter vi mener alle burde kjenne til.

Myte 1: «Det er smart å ha lån. Hvis ikke du har lån går du glipp av et verdifullt skattefradrag»

Det er overraskende mange som tror det er dumt å kvitte seg med gjelden. De kan ha en veldig stor oppsparing, men de vil ikke betale ut gjelden selv om de kun har et lite restlån på boligen, fordi de tror det er smart skattemessig.

Sannheten for de aller fleste er at det er bedre å betale ut lånet. I 2019 er rentefradraget 22%, som vil si at du fortsatt skal betale 78% av rentekostnadene selv.

Lån i seg selv er ikke lønnsomt, men det du faktisk bruker de lånte pengene på kan gjøre det lønnsomt. Det er de færreste som kan kjøpe bolig uten et lån, og det er mange investorer som bruker lånte midler.

Hvis pengene brukes smart kan det være lønnsomt på sikt, men hvis du har muligheten til å betale ned lånet ditt vil det alltid lønne seg.

Myte 2: «Du burde ha et høyt skattetrekk»

Mange benytter seg av et høyt skattetrekk som en måte å spare penger på. Noen mener det er den eneste måten de klarer å spare penger. Det vil si at de får en stor utbetaling i juni.

Problemet er ofte at mange feirer eller sløser vekk pengene fordi det nesten føles som de har vunnet i lotto, alt etter hvor mye de får utbetalt. Det er mange som kunne trengt litt mer penger til mat, klær, regninger og generelt bare litt mer i hverdagen.

Hvis den ekstra utbetalingen brukes opp i ferien ville det kanskje være et bedre alternativ med et lavere skattetrekk så du hadde litt flere penger hver måned hele året til å leve litt bedre.

For noen år siden fikk man en veldig god rente på tilgodebeløpet, men den satsen er justert kraftig ned i dag.

Myte 3: «Hvis du er selvstendig er du nødt til å ha et AS»

Mange tror man får veldig høye skattefradrag med et AS, men stort sett kan du få de samme fradragene gjennom et enkeltpersonforetak (ENK).

Man kan oppleve utbetalingen som mer ryddig og oversiktlig hvis man har et AS, men fordelene kan ofte koste deg med enn med et ENK.

Hvis du har et AS og utbetaler lønn til deg selv, beholder du minstefradraget og får trukket fra kostnadene i AS-et, men du må også betale arbeidsgiveravgift. Med et ENK kan du trekke fra jobbkostnader i stedet for minstefradraget.

Med et AS er det ofte mer administrasjon og høyere kostnader. Hvis du har ansatte eller tar en stor økonomisk risiko kan det være et godt valg. Du vil også enklere kunne finne investorer hvis du har et AS.

Snakk med din regnskapsfører før du tar en beslutning om du skal ha AS eller ENK.

Myte 4: «Du burde ha et AS hvis du investerer»

Før har det vært vanlig å spare gjennom et AS fordi man kan selge aksjer og fond uten å måtte betale gevinstskatt underveis. Man betaler først skatt av beløper når man trekker ut pengene.

I dag har man muligheten for å benytte seg av en aksjesparekonto eller investeringskonto, som er mye billigere enn å ha et AS.

Myte 5: «Hvis du leier ut er du nødt til å ha et AS»

Det kan være en god ide å ha et AS hvis du leier ut flere enn fire enheter, eller hvis utleien anses som å være en næringsvirksomhet.

Hvis du derimot har færre enn fem enheter og leier ut som privatperson, slipper du normalt med 22% skatt av netto leieinntekter. Med et AS må du betale næringsskatt på opptil 49,6%.

Myte 6: «Fordi jeg tjener mest lar jeg lånet stå på meg»

I 2019 er rentefradraget på 22%, uavhengig av om du betaler toppskatt eller ikke. Det er kun hvis du eller kona tjener under personfradraget som ligger på 56 550kr, at det kan lønne seg å overføre fradrag på den som tjener mest.

Så bare fordi kun en av dere betaler toppskatt, er det ikke nødvendigvis bedre at lånet står på vedkommende.

Myte 7: «Det tryggeste du kan investere i er boligmarkedet»

I Norge har man nesten tatt en felles beslutning om at man ikke kan tape penger på boligmarkedet. Noe av grunnen til det er selvfølgelig at prisene har gått nesten ubrutt oppover siden 1993. Det kan allikevel være smart å tenke langsiktig og ikke bare kaste pengene sine i bolig.

Norges Bank har laget en prisstatistikk hvor man kan se utviklingen de siste 200 årene. Mot slutten av 1800-tallet var det en kraftig stigning på boligmarkedet, men det fikk en plutselig stopp i 1899. Kristiania-krakket kom, og boligmarkedet stupte.

Gjennomsnittprisen for en bolig i Norge ble halvert fra 1914 til 1921. Det er selvfølgelig en stor forskjell på Norsk økonomi i dag og den gang, men vi skal ikke lenger enn 25 år tilbake før vi igjen kan se at boligmarkedet falt kraftig. Der falt nemlig realprisen på bolig med 42,6%.

Med en kombinasjon av lavere renter og en finansielt sterk stat, vil et eventuelt prisfall mest sannsynlig være mykere i dag. Historisk sett kan det alltid være en risiko forbundet med å investere. Som alle andre markeder er heller ikke boligmarkedet fritatt for risiko.

Myte 8: «Alle burde ha en BSU-sparekonto»

BSU er en veldig god spareordning med høy rente og 20% skattefradrag. Bankene forteller deg ikke at hvis du har lav inntekt, ofte hvis du er student, kan du gå glipp av et verdifullt skattefradrag.

Hvis du tjener under 55 000kr, som er frikortgrensen, skal du allikevel ikke betale skatt. Det betyr at du heller ikke får brukt skattefradraget.

Derfor kan du heller spare med en ordinær sparekonto hvis du allikevel ikke tjener nok til å betale skatt av beløpet.

Det finnes altså mange økonomiske myter. Financer.com vil hjelpe deg med privatøkonomien, og vi hjelper deg å sammenligne forskjellige lån, så du kan finne det beste lånet for deg.

Finn flere tips til privatøkonomien her!