Tjen penger på forbrukslån

Har du penger på bok og ønsker bedre avkastning enn hva bankene kan tilby på sparekonto? Nå har du mulighet til å investere i bedrifter og privatpersoner som har behov for lån og få en god avkastning på pengene du låner ut gjennom Crowdfunding.

Hva er Crowdfunding?

crowdfunding, folkefinansineringCrowdfunding kalles ofte folkefinansiering på norsk. Dette er en måte å samle inn penger på for å støtte prosjekter eller privatpersoner.

Du blir med i et spleiselag av privatpersoner og bedrifter som ønsker å finansiere et prosjekt de føler fortjener en hjelpende hånd.

Målet med folkefinansierte lån er at alle parter skal få bedre vilkår enn hva tradisjonelle banker kan tilby. Låntakere får bedre rentebetingelser mens investorer og låneformidler tjener penger på lånerenten.

Kravene for å få godkjent et lån er som regel høyere enn vanlige forbrukslån. Låneformidlere gjør en grundig jobb for å redusere risiko for tap. I tillegg får du velge selv hvilke prosjekt du ønsker å satse pengene dine på og du får tilgang til alle viktige detaljer om lånsøkeren før du investerer. Avkastningen du får er avhengig av risiko på prosjektet.

I enkelte tilfeller er forsikring inkludert i lånene ved dødsfall eller ved arbeidsledighet slik at pengene til investorer er sikret om uforutsette ting skulle skje med låntaker. Men det er en risiko for tap om låntaker ikke greier å betjene gjelden av andre årsaker.

Crowdfunding har eksistert i flere år i England og USA, men her i Norge er det et nytt konsept med få aktører. Enkelte låneformidlere her til lands tilbyr opptil 10% avkastning om du hjelper andre som har behov for lån.

Er du interessert i å investere pengene dine i folkefinansierte lån er det en fordel å spre kapitalen du har over flere prosjekter. Om en låntaker ikke betjener gjelden av en eller annen grunn, har du flere ben å stå på. Bygg opp en portefølje og les grundig hva pengene dine går til og hvilken avkastning du kan forvente deg.

Kommer stadig nye låneformidlere

Kameo var førstemann ute i Norge som har godkjennelse for drift i både Sverige og Danmark. Men på grunn av særnorske regler fra Finanstilsynet måtte driften stoppes inntil videre.

Per dags dato er det tre aktive låneformidlere på markedet som tilbyr folkefinansierte lån. De heter Perx, Monner og Fundingpartner og er godkjent for drift i Norge.

Ifølge Finanstilsynet er markedet for forbrukslån på over 100 milliarder kroner og vokser med 10% årlig. Låneformidlere i Norge vil gjerne ha en bit av denne kaken. Perx skriver på nettsidene at de vil «gå i strupen» på de tradisjonelle bankene ved å tilby gunstigere renter på lån og gode avkastninger for investorer.

Denne type opplåning har blitt veldig populært i andre land. Spesielt i England der Zopa er den største aktøren med over 3 milliarder pund i utlån. Pågangen er så stor at investorer er satt på venteliste for å få delta i prosjekter med en forventet avkastning på rundt 4%.

Her i Norge har låneformidlere en forventet avkastning på 5-10% avhengig av risiko på prosjektet. Med slike gode tall kan vi forvente en stor utvikling i denne sektoren her til lands og helt sikkert flere låneformidlere som kommer på banen etterhvert.

Delingsøkonomi som forretningsmodell

delingsøkonomi, folkefinansieringDelingsøkonomi er en populær forretningmodell i dag. Store aktører som Amazon har ingen varebeholdning selv og lever av å videreformidle varer fra andre kjøpmenn. AirBNB har langt høyere omsetning enn de fleste hotellkjeder i verden ved å tilby overnatting i hjemmene til privatpersoner.

Folkefinansierte lån tilhører samme kategori med låneformidlere som ikke låner ut egne penger men videreformidler penger fra investorer. Slike muligheter for lån vil nok hjelpe mange små bedrifter som ellers ikke ville fått lån i det tradisjonelle banksystemet.

Alt i fra gårdsbruk som sårt trenger oppgradering i utstyr til grundere som sitter på spennende forretningideer har nå flere muligheter for å få finansiert sine prosjekter.

Slutten på tradisjonelle forbrukslån?

Alle kan søke om folkefinansierte lån enten du er privatperson eller bedrift som trenger økonomisk støtte og har evne til å betale de månedlige avdragene.

Men refinansiering av kredittkortgjeld for privatpersoner eller oppussing i hjemmet vil nok ikke bli prioritert av investorer.

De får riktignok høyere avkastning på prosjekter med høyere risiko, men med en avkastning på 5% på prosjekter med lav risiko og dagens høyrentekonto ligger på 2%, velger investorer mest sannsynligvis de tryggeste alternativene foreløpig.

Prosessen kan også ta lengre tid enn tradisjonelle banker da man er avhengig av å finne investorer som er interessert i å støtte deg.

Banker vil nok fortsatt være den enkleste løsningen for de med høye kredittkortregninger. Men folkefinansiering vil forhåpentligvis skape større konkurranse i markedet og få ned lånerentene på forbrukslån i Norge som per dags dato ligger gjennomsnittlig på 17,5%.