Verdifulle råd banken ikke gir deg

inutter

Det vil alltid være en god ide å ha grunnkunnskapene i orden når det kommer til privatøkonomien. Det er lett å tape penger på lånet, pensjonssparing eller BSU-kontoen, hvis ikke man er oppmerksom.

Ofte har man en samtale med en bank- eller finansrådgiver i håp om å få en god økonomisk veiledning. Dessverre er det ikke alltid rådgiveren er helt objektiv. Vi skal huske at vedkommende er ansatt for å øke bankens omsetning.

Det er flere grove eksempler hvor rådgivningen heller kan regnes som et salg. Eksempler på dette kan være dyre spareprodukter.

Fordi slike saker har forekommet flere ganger er bankene mere i søkelyset. Derfor har bransjen blitt bedre de siste årene. Det er mer fokus på etikk og veiledningen skal være mer skreddersydd til hver enkelt person.

Vi skal allikevel se litt nærmere på noen råd som kan komme deg til gode.

Prioriter nedbetaling av lån, fremfor pensjonssparing

Bankene legger veldig mye fokus på pensjonssparing, gjerne i IPS eller fond. Hvis du som forbruker velger en lenger nedbetalingsplan på lånet for å spare mer gjennom et fond vil banken tjene flere penger på deg.

De vil nemlig få lånerenter fra deg over en lengre periode, men de får også provisjonsinntekt fra fondene. Dett er også en av grunnene til at banken vil at du skal spare mer i pensjon og nedbetale lånet over en lenger periode.

Dette skal ikke forstås som at sparing i fond er en dårlig ide. For mange er det en veldig god måte å investere pengene sine med gode langtidsutsikter.

Hvis man har god inntekt og høy sikkerhet i egen bolig, kan det være et alternativ å droppe avdrag og heller spare overskuddet i fond eller IPS.

Det er et godt råd å ha nedbetalt lånet før man blir pensjonist. Selv om du kanskje bare vil ha 60-70% av din tidligere arbeidsinntekt som pensjonist, vil du trolig ha en høyere disponibel inntekt etter skatt enn da du var lønnsmottaker.

Noe man også kan tenke over som kan komme deg til gode som pensjonist er din sikkerhet i boligen, reallønnsvekst og arv. Dette er faktorer som kan gjøre at du ikke trenger like mye i pensjon som hvis du fortsatt har gjeld.

Her kan du lese mer om sparekontoer

Skal du velge annuitetslån eller serielån?

De aller fleste i Norge velger annuitetslån. Det betyr vel at det er den beste løsningen for de fleste? Ikke nødvendigvis. Det er mange ting vi skal tenke på når vi velger bolig. Vi skal flytte, selge den gamle boligen og kanskje pusse opp.

Hvilket lån man velger kan derfor fort bli lagt over på banken. Vi regner med at banken tar det valget som er best for oss, så vi velger å stole på dem.

Fordelen med et annuitetslån er at det har en veldig forutsigbar nedbetalingsplan. Du vet nøyaktig hvor mange år du skal nedbetale lånet, og du har samme terminbeløp.

Terminbeløpet består av renter og avdrag. Man betaler mest renter i starten, og jo lenger du kommer i nedbetalingsplanen, jo mer går det over til å bli mer avdrag og mindre renter.

Med et serielån vil terminbeløpene variere. Avdragene vil være det samme hele perioden, men renten vil variere. Du betaler mest i starten, så blir terminbeløpet gradvis lavere.

Så skal du hvilket lån skal man velge? Svaret på det vil variere, alt etter hvor mye man har mulighet til å betale ned hver måned. Det korte svaret vil være at banken tjener mest på et annuitetslån hvis nedbetalingsperioden er den samme.

La oss se på et eksempel for å gi deg et grundigere svar:

Du låner 3 millioner med en nedbetalingsperiode på 25 år og 3,5% langsiktig rente.

Med et annuitetslån betaler du 15 000 kr per måned, og med serielån betaler du 18 600 kr per måned.

Annuitetslån: 1 505 000 kr i renter over 25 år.

Serielån: 1 316 000 kr i renter over 25 år.

Ut fra dette eksemplet betaler du 189 000 kr mindre med et serielån, som vil si at du kommer bedre ut av det med et serielån på denne måten. Allikevel kan det for noen være bedre med et annuitetslån.

Hvis du har god nok økonomi til å kunne nedbetale 18 600 kr per måned, kan annuitetslån være løsningen. Det beste man kan gjøre er å betale ned lånet over så kort periode man kan.

Det vil si at hvis du velger annuitetslån og nedbetaler 18 600 kr per måned, vil du ha betalt ned lånet over 18 år, og ikke 25 år. Hvis det er en mulighet for deg, vil det faktisk spare deg for 269 000 kr i renter, på å betale ned lånet 7 år før.

Derfor er det viktig å se på hvilken økonomisk situasjon du står i og hva som vil være den beste løsningen for deg.

Les mer om gjeldsordninger her

Renteendring og annuitetslån

Hvis man har et annuitetslån og renten øker, skulle man tro at terminbeløpet økte like mye som renteøkningen tilsier. Det skjer imidlertid ikke. Bankene justerer nemlig lånet ditt så du ikke skal betale hele økningen med en gang.

Justeringen gjør at du kun betaler litt mer enn du gjorde før. Det gjøres på den måten at terminbeløpet vil bestå av høyere rente og mindre avdrag.

Hvis du har mulighet for det kan det vær en god ide å be banken om å endre lånet så du betaler hele renteøkningen med det samme, så du fortsetter å betale like mye avdrag hver måned.

Burde du binde renten?

I Norge tyder det på at de flytende rentene er litt på vei opp. Derfor er det fler og fler som vil binde renten. Hvis du snakker med bankrådgiveren din kan det være vanskelig å få et klart svar. For banken er det ikke så viktig om renten bindes eller ikke.

Banken vil alltid ha fornøyde kunder og derfor kan det være vanskelig å få et klart svar. Hvis du binder renten og taper penger på det, er det fort å rette fingeren mot rådgiveren.

Du skal huske på at det er markedet du vedder imot når du binder renten og ikke banken. Følg derfor med på markedet og se om det kan lønne seg for deg å binde renten.

Sparing i BSU eller ikke?

Bolig sparing for unge har de siste årene fått økt oppmerksomhet. Det regnes for å være en av de beste spareordningene i Norge. BSU-kontoen har en kvote på 300 000 kr.

Det vil si at hvis du først begynner å bruke spareordningen etter du har fylt 22 år, kan du ikke fylle opp hele kvoten.

Grunnen til at BSU er en så god spareordning er ganske enkelt at du får 20% skattefradrag. Det man skal tenke over er at hvis du er ung og har en inntekt under 55 000 kr, skal du allikevel ikke betale skatt av beløpet.

Derfor får du heller ikke brukt skattefradraget. Hvis du tjener under frikortgrensen kan du like gjerne spare i en annen boligsparekonti.

Det er mange ulemper med IPS

Det veldig mange ikke vet, er at med en IPS finnes det ingen måte å ta ut pengene dine før du blir 62 år, og du må fordele utbetalingen til du blir minst 80 år. Det spiller ingen rolle hvilken grunn du måtte ha for at du trenger å ta ut pengene tidligere.

Selv om det er dine penger får du ikke selv bestemme når de skal tas ut. Dette er noe ikke alle vet, og det er noe som ikke nødvendigvis passer for alle.

Derfor kan det være smart å undersøke hvilke spareordninger som passer best til deg, før du legger mange penger i en IPS uten å vite helt hvordan de fungerer.

Som du har lest kan man tape mange tusen kroner hvis man ikke er oppmerksom. Ikke stol blindt på banken og undersøk alltid hva som vil være det beste alternativet for deg, uansett om det handler om lån eller sparing.

Financer.com sammenligner forskjellige lån, så du kan finne det lånet som passer best for deg!